Cyan Katarinas verden

Hei! Jeg har, (vis dere har sett det) laget to historier   med slutt, ( Det snille treet  & Snøfnugget ) også har jeg laget en historie uten slutt. Den heter Spindelpote. Det hadde vært veldig fint om dere kunne sagt hva dere syntes om dem, kommentere i kommentarfeltet. For, vis jeg skal bli en god forfatter så er det fint å bli rettet, for eksempel i skrivefeil eller hva dere syntes jeg burde skrevet annerledes. Snøfnugget  er en ganske bra godnatthistorie, vis jeg skal si det selv.  Det snille treet  skal representere at vi ikke må brenne og kutte ned trærne. De er egentlig ganske snille, og vis du har vært i Redwood - skogene så ser du at flere av trærne der er hule innvendig, og merker etter store branner. (Redwood - skogene eller Avenue of the giants er i Nord - California, de trærne som er der er verdens høyeste trær, noen av dem er også så brede at de har laget hull mellom dem så en bil kan kjøre gjennom! Det gjorde faktisk jeg.)  Hilsen Cy...

Snøfnugget Det var en gang et lite snøfnugg som nettopp hadde begynt å falle ned fra en lys sky. Så hvit og vakker bakken er, tenkte snøfnugget. Ved siden av snøfnugget dalte det ett annet snøfnugg. «Hei!» sa snøfnugget. «Du er vel en av søsknene mine?» spurte snøfnugget. Det andre snøfnugget svarte ikke. «Kommer du fra den skyen der?» spurte snøfnugget og pekte på den lyse skyen over dem. Endelig svarte det andre snøfnugget. «Nei, jeg kommer fra den der skyen,» sa det andre snøfnugget og pekte på en annen sky ganske nærme. «Å ja,» sa snøfnugget. Plutselig kom en sterk vind og føyde snøfnugget av gårde bort fra de andre snøfnuggene. «Hei! Hvorfor kan ikke jeg få være sammen med de andre snøfnuggene?» spurte snøfnugget vinden. «Du synes vel det er en ære å bli det første snøfnugget som lander på Storgranen?» spurte vinden. «Er det dit vi skal?» spurte snøfnugget glad og opphisset. «Ja,» svarte vinden. Jeg er visst et spesielt lite snøfnugg, som får lande først på Storgranen, tenkte s...

Prolog  Blodige potespor i snøen .   D en magre katten drev seg fremover i snøen. Potene var så forfrosset at de hadde sprukket opp og blodet strømmet ut av dem. De lagde blodige avtrykk i  den  hvite  snøen. Den ulende vinden rusket katten i pelsen. Han så ut som en grå  fl ekk mot alt det hvite. Ribbeina syntes god t under pelsen som lå klistret til kroppen. Han hadde drevet seg gjennom det snødekte landskapet i  mange dager uten en matbit. Lenge hadde han måttet klare seg med og spise snø. Til slutt falt den magre katten sammen. Snart var han dekket av snø. De blodige potesporene hans var for  lengst blitt dekket  av  den  hvite  snøen og landskapet var igjen helt hvitt.     Kapit t el 1   S pindelpote.    S pindelpote så seg desperat rundt, men så ikke en eneste katt hun kjente. Hvor var  Ispote  og Snølabb? De skulle jo bli med henne på treningen! Men rundt h...